Mange sparte traktortimer

Lars hadde fått beregnet at han ville spare 200 traktortimer på å få fôret fram til fjøsveggen og 100 000 kroner i plastkostnader. Tiden til utfôring blir også mindre når blandevogma kjøres ut til plansiloen framfor henting av rundballer. Kortere gras gjør at blanderen bruker mindre kraft og bare halvparten av tida på blanding. Han mener anslagene på spart tid og kroner har blitt innfridd. Med plansilo blir det riktig nok hektisk høstearbeid når det står på, men kapasiteten er voldsom.

Trenger fem personer

Lars slår selv, men Anders leier. Lars leier raking, mens Anders har en ansatt står for det, og så leier de en person til å tråkke. I høst klarte de da å legge inn gras fra 400 dekar på 8 timer, kjøreavstand 0- 8 km. Anders og Lars sier at med plansilo må du være skikkelig på hugget og legge alt annet til side. De er enige om at når den ene ønsker å slå skal den andre være parat. Optimal tørrstoffprosent (32–34) er viktigere enn med rundballeensilering. Det betyr at de må være klare til kjappe beslutninger om når de skal begynne å slå, om det skal slås med eller uten crimper, om det skal breispres med en gang og hvor lenge det skal ligge før lessevognene ruller i vei. I praksis trenger de et vindu med oppholdsvær på 2–3 dager for å komme i havn med hver slått.

Tråkking en kritisk faktor

God sammenpressing av grasmassen uten luftlommer er avgjørende for godt resultat av ensileringen. Når graset legges i stakk stiller det spesielt store krav til den som tråkker. Han som Anders og Lars leide inn fikk en bratt læringskurve, men etter hvert satt teknikken. Han brukte en stor traktor med laster og steinsvans og med stakkvender bak. Og han må stå på: Tripptelleren registrerte 3,5 mil med kjøring i en 70 meter lang silo på en dag. Lars og Anders måtte også lære seg å tømme lassene uten å skape ekstraarbeid for tråkkeren. De ler og sier det var litt kaotisk til tider i starten, men at de ble gode på 3. slåtten! Lars forteller at hos han ble det en stakk på rund 12 meter og en høyde på tre meter. Flere kniver i lessevogna gir kortere gras og er en fordel i tråkkingen. Anders og Lars prøvde å styre det slik at det ble jevn flyt med gras inn. De har begge mange skifter og kunne regulere med at ei vogn kjørte langt mens den andre kjørte kort. Begge valgte å legge 1. og 2. slått lagvis og 3. slått for seg. Det ble brukt Kofasil til alle slåtter litt på grunn av sporer og litt for å hindre at utstyret ruster. Kofasil eller Kofasil+ kommer også til å bli brukt i årets sesong.

Smal streng

Siden pickup`en er 1,90 bred bør den sammenrakte strengen være 1,20 til 1,50 meter. Med smale nok strenger kan de kjøre lessevogna i 14–15 km/t. Høstekameratene forventer at de kommer til duk og dekket bord:

- Jeg forventer at det er ferdig sammenrakte strenger på jordet når jeg kommer til Lars og han det samme hos meg, slår Anders fast.

De to karene hadde ikke noe samarbeid tidligere, og det er kun slåttearbeidet de samarbeider om nå også. De har et ubyråkratisk samarbeid der det ikke noteres timer, for de regner med det jevner seg ut med timer både for mann og vogn. Intens jobbing og lange dager blir det når det står på. De la etter hvert inn en god middagspause i kveldingen og den gjorde godt for alle samtidig som det ble veldig sosialt.

- Vi gleder oss til slåttene, sier Anders. Lars legger til at han er overrasket over hvor fint det gikk første sesongen.

Begge har beholdt pressene sine. De har noen plasser som ikke er framkommelig for lessevogn, og Anders vil bruke litt rundballer om sommeren til dyra han har hjemme fordi han er litt redd for varmgang i siloen når det blir varmt i været. Begge leier mye jord og utleierne er veldig fornøyd med mindre kjøring over eiendommene sine.

Neste er vekter i lessevognene

Fôrprøvene som er tatt hos Lars (se tabell) viser god kvalitet. Bortsett fra litt varmgang på sidene har siloen sett veldig bra ut. Med blokkuttaker blir det fine snittflater, og det går raskt å fylle blandevogna. Gårdene som ligger snaue 30 kilometer fra hverandre og normalt blir det litt tidligere førsteslått hos Lars.

Neste skritt er montering av vekter i lessevognene. Da får de eksakte vekter på graset som høstes på skiftenivå som kan legges inn i Eana. Med fôranalyser kan de beregne nitrogen- og fosforbalanser. Håpet er at nye gjødslingsregler skal ta hensyn til mineralregnskapet på de ulike skiftene framfor sjablonverdier. - Samarbeidet har vært nøkkelen til suksessen, slår Lars fast. – Det gjelder å finne noen du kan ha en god dialog med, følger Anders opp.

Kommentar fra rådgiver

Aslak Botten

Rådgiver grovfôr økonomi i NLR

aslak.botten@nlr.no

Anders og Lars har valt eit fleksibelt opplegg med lessevogn der de kan justere innleggingshastigheita i siloen med å hente gras frå ulike skifter som ligg nære eller langt vekk. Dette er ein vesentleg forskjell i høve til for eksempel haustelag med snittar. Fleksibiliteten sikrar dei tilstrekkeleg tid for trakketraktoren i siloen. Dei har truleg behov for mindre mannskap samanlikna med sjølvgåande snittar. Innsparinga var i kalkylene forventa å kome «i fôrsentralen». Men det kan sjå ut som at dei og hentar ut ein del større gevinstar ute på jordet enn det som me kalkulerte.

Trakking, trakking, trakking

Læringskurva ved fyrste innlegging har vore bratt. Og erfaringane tek dei med seg inn mot neste dyrkingsesong. Dei legg vekt på tre viktig poeng for å unngå svinn i plansiloen: Trakking, trakking og til slutt nok trakking. Anders seier at dei lærte at dei må trakke fram til siloen «er fast». Dette har dei lukkast særs godt med ved å fylle termosen med kaffi og kjøre trakketraktoren godt utover kvelden/natta før tynn silofilm, tjukk silofilm etterfulgt av dekk til å halde plastikken på plass etterfulgt av fuglenett før dei er ferdige.

Større kapasitet enn kalkulert

Det er hyggeleg at kapasiteten i følgje brukarane viser seg å vere større en kalkulert. Knekkpunktet mellom lessevogn og rundballepresse låg på om lag 15 dekar/time/lessevogn innlagt i silo. Anders meiner dei greide rundt 20 dekar pr. time pr. ekvipasje. Dette fører til ein betydeleg gevinst i form av færre traktortimar ute på jordet. Færre traktortimar ute på jordet reduserer kostnadane. Spesielt merkar ein det på sparte innleigde maskintimar. Denne kapasitetsgevinsten gjer at lessevognalternativet vart endå meir gunstig samanlikna med rundball enn det kalkylene viste oss.

Lite investeringer

Dei har starta opp plansilolinja med eit minimum av investeringar (lessevogn og markstakk) og lukkast godt med det. Måten å starte opp som ei trinnvis igangkjøring utan siloanlegg kan vere lurt for å fordele investeringskostnadane over eit lengre tidsrom. Om det skulle vise seg at dei angrar på lessevognalternativet så kan dei fram til dei set seg opp siloanlegget angre på valet og selje lessevognene på lik linje med andre maskiner, utan å ha investert i store siloanlegg. Ved å bruke markstakk på oppgrusa plass er det viktig å vere klar over at det er krav om mogelegheit for å samle opp pressaft.

Siloanlegg krev langsiktighet

Å bygge plansiloanlegget er eit stort utlegg i seg sjølv. Men om ein deler siloanlegget over mange år, for eksempel 20-30 år kan det dreie seg om ein meirkostnad på grovfôret på rundt 20-40 øre pr FEm. Det vil seie at om du har eit kort tidsperspektiv så er siloalternativet mindre aktuelt enn om ein tenkjer langsiktig. Ulike gardbrukarar bør med god grunn velje ulike haustelinjer basert på føresetnadane på sitt gardsbruk. Spør gjerne oss i NLR om ein grovfôrøkonomi gjennomgang. Det kan løne seg, og hjelpe deg med å gjere gode valg.

Plansilo er kunst

Nokon har sagt at rundball er idiotsikkert, og plansilo er ein kunst. Anders og Lars har greid denne kunsten, sjølv om Lars fortel at det er noko dårlegare silo enkelte stader i stakken. Det er her kjernen til suksess eller fiasko med plansilo ligg. Det kan fort bli større svinn i ein plansilo, noko både norske og svenske forsøk syner. Men du kan og risikere å lukkast med å få god silokvalitet, men at hjortevilt eller fugl lagar hol i plastikken. Hjortevilt eller fugl som lagar hol i plastikken. Jord frå dekka på maskinene i fôret eller for dårleg pakking, kan fort bli ei utfordring og gje oss dårlegare fôrkvalitet. Rett dimensjonering av siloanlegget slik at det det også gjev god silokvalitet i sommarperioda, når det er minst dyr i fjøset vil og vere viktig for å lukkast med silo. Det er bla desse faktorane som «skil klinten frå kveiten» i høve til å sikre god fôrkvalitet heile året.